Rastafariene er omtrent akkurat som forventet! Igår møtte vi tilfeldigvis den "offisielle Reggae-ambasadøren til Belize state" - AKA Lyrical King! (eller han påsto i allefall at han var det, tydeligvis ganske løs snipp blandt ambasadørene her i såfall) De har nemlig en tendens til å overdrive litt her!
Koser oss her på en internettkafe med en Mai tai. Alt er forresten fryktlig dyrt her, firedoblet fort dagsbudsjettet fra mexico..
Vi forlot Tulum i går, etter at Marthe hadde hatt nærkontakt med den meksikanske undervannsfaunaen. Verdens største krabbe
bor nemlig i bølgebrenningene på stranda i Tulum, (I følge marthe)....og som om ikke størrelsen var nok, så ligger den ondskapsfullt på lur, bare for å klype menneskeføtter. En annen versjon av samme historie, er at Marthe tråkket på en liten krabbe som prøvde å berge livet. Uansett
så er jeg redd for senskadene til både Marthe og Krabba!
Utenom å bli angrepet av morderkrabber, så rakk vi et par dykk til i Cenotene. Det er stort nettverk av undervannsgrotter. Det
helt spesielle er at sikten er på drøye 130-150 meter. Det er noe ganske annet enn de stusselige norske 15 meterne. Ikke så mye fisk
i disse grottene, men masse stalagmitter og stalagtitter, og ikke minst masse flaggermus i åpningene.. Dette er de første både ferskvann
og grottedykkene vi har gjort, og vi er ganske fornøyde med at vi rakk over 4 cenoter før vi måtte dra.
Kan bekrefte den forutgående mistanken om at koffert ikke er helt greia i Belize, siden veiene stort sett består av enten grus, eller brostein. Men det er jo en god Icebreaker når man møter nye folk å forklare hvorfor jeg sleper med meg verdens største koffert.
(katten til svigermor tissa i sekken til Marthe)
Været er fremdeles fint! Har bare hatt regn en kveld, med påfølgende karibisk torden. Alt i alt må vi si oss fornøyd, siden vi tross alt reiser midt i regntiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar